Gisele, et liv uten håp

Les mer

Det en selv tar for gitt, kan være det andre bare drømmer om. For eksempel noe så selvfølgelig som å kunne lese og skrive, å ha mat på bordet hver dag, eller å ha et trygt bosted.

Du kan redde et barn fra et liv på gaten

Barna våre i Brasil trenger flere supportere. Din støtte kan redde barn fra et liv på gaten. Bli Kolibri Supporter nå. 

Laster…

Registrer deg her så ringer vi for å fortelle deg litt mer om Kolibriprosjektet.

Er det slik at jo mer en har, desto vanskeligere er det å forholde seg ydmyk? Det er uansett forskjell på et enkelt liv og et liv i fattigdom.

Gisele

Dette vet Gisele da Silva Vitoria alt om. Som så mange andre i sambalandet, hadde hun ikke bare et enkelt liv, men et prekært, vanskelig og grelt liv i fattigdom. Hun be født i Carapeba, et av de farligste og mest utsatte nabolagene til Kolibri, i kommunen Diadema like sør for São Paulo. Der levde hun med storfamilien, og fikk tidlig kjennskap til alle de farer som fyller livene til så mange: Alkoholisme, vold, dop, sult og fattigdom. Eller sagt på en annen måte: Mangel på håp.  Du lever i en situasjon der du mister troen på deg selv, menneskeverdet smuldrer opp. Tragediene kom på reke og rad. Forholdet mellom foreldrene endte i brudd, med det resultat at moren til Gisele endte opp med et stort alkoholproblem på toppen av det hele. 

"Det var Gregory som åpnet øynene mine…"

Gisele, søsknene og moren bodde i en liten trebrakke omringet av narkotikasalg og mye vold. Selv med store problemer klarte moren å sette mat på bordet hver dag. Takket være fighter-vilje klarte hun litt om litt å overvinne alkoholismen. Hun vant nye krefter. Men selv om hun hadde klart en slik stor seier, var hun på mange måter like langt… et liv i en trebrakke i et av de farligste strøkene av Brasil er egentlig ikke et optimalt sted for barn å vokse opp. 

Nytt hus

Om det var den nye energien av seier over alkoholen som gjorde det, vites ikke, men Kolibri fikk høre om moren og den lille brasilianske familien, og bestemte seg for å hjelpe dem med å konstruere et bedre hus av mur og med vinduer… et ekte hus. Ingenting luksuriøst. Enkelt, men ikke så fattig. En liten smule for nordmenn, men en total forandring for en slik familie i Brasil. Og med denne ene forandringen - nytt bosted - forandret alt seg for dem. De flyttet inn i en enkel, men bedre bolig. De fikk nærmere kontakt med Kolibri. Gisele og søsknene kom inn i varmen, og fikk oppleve nye energier. Positive forandringer.

“Jeg forsto plutselig min egen historie, og hvor takknemlig jeg burde være for å ha klart å komme meg litt opp”

På Kolibri finnes en rekke aktiviteter med tilbud til barn og unge utenom skoletiden. Men det spesielle med Kolibrimodellen er at lærere og ledere har samme bakgrunn som barna. De vet hvor barna kommer fra i livet. De vet hva som skal til for å løfte tanken opp på et nytt nivå. De vet at det er mulig å forandre seg. For Gisele ble det en totalforandring i tilværelsen. Og det nye positive livet slo rot, og utviklet seg.

Gisele (i midten) og unge brasilianere på besøk i slummen i Manila, Filipinene.
Gisele (i midten) og unge brasilianere på besøk i slummen i Manila, Filipinene.

Møte med fortiden

Etter en tid ble hun valgt ut til å reise til et vennskapsprosjekt på Filipinene, som ungdoms-representant fra Brasil. Og møtet med Filipinene og prosjektene der ble sterkt. “Det var som å titte inn i fortiden min. Det var sånn jeg hadde det før...bare at de hadde det litt verre”. Hun fikk på mange måter muligheten til å ta et lite oppgjør med seg selv. For i de årene som hadde gått siden hun fikk sjansen til å forbedre livet sitt, og flytte inn i et enkelt, men trygt hus, og til idag, hadde hun, etter eget utsagn, blitt “mindre ydmyk”. “Jeg klaget mye på livet mitt her i Brasil”, forteller hun, “også etter at vi flyttet”, “men når jeg fikk se familiene på Filipinene, var det som et sjokk. Jeg forsto plutselig min egen historie, og hvor takknemlig jeg burde være for å ha klart å komme meg litt opp”. “Om jeg ikke hadde kjøtt på tallerkenen i tillegg til ris og bønner, kranglet jeg alltid med mor”, forteller hun. “Men når jeg så hva de spiste på Filipinene, og hvordan de levde, husket jeg plutselig min egen fortid og hvor langt vi selv hadde kommet. Jeg tror det er viktig at man er mer takknemlig for det en har”, sier hun.

“...jeg tror det er viktig at man er mer takknemlig for det en har”

Tilbake fra Filipinene forteller Gisele at hun begynte å bli mer generøs. Mer ydmyk. Mer takknemlig. Det kan kanskje virke rart at en enkel jente som bor under meget enkle kår, lærte en livsleksjon. Det bør kanskje være en inspirasjon for oss nordmenn som har så mye uten at vi egentlig kanskje viser takknemlighet for det. Ulykker og tragedier kan skje alle, og for Gisele er det viktig å vise generøsitet og takknemlighet når man kan. 

Du kan redde et barn fra et liv på gaten ved å gi barn en sjanse, slik som med Gisele. Du hjelper også ved å bli med i trekningen om en reise til Kolibri Brasil.

Redd et barn fra et liv på gaten

Historien om barna